kan vi få hilse på deg...?

Lite søtt da....
jeg er ute med pelsen da to småjenter kommer med sin noe tause , men vennlige far. De styrter mot meg og min oversosiale hund, som jo elsker hele verden...Klar for å kose og nusse. ( nussing er Macks spesialitet..)
-Vent nå litt da, jenter, sier jeg, spørre først..( og her var det jeg savna fars engasjement, litt mer enn et smil, kanskje) De hører ikke helt, oppe i fistel og ååååå så søøøøt lyder.
Så, jeg gjentar oppfordringen. Da setter den ene frøkna seg helt på huk og sier med pipestemme med øye og hender fiksert på Mack, ikke meg liksom :Kan vi på hilse på deg?

Klart det... og som alltid går de etter ørene..

Glemmer aldri ungen som kom i zombie posisjon mot oss, armer framstrekt og vraltegange, og noe namme namm rester i munnvikene.Foreldrene gjorde ikke noe for å stoppe lill-monsteret. så da lot jeg skjebnen råde. Ungen hadde passelig høyde, så Mack gikk opp på to og ga ungen en smaskesleik fra haka til panna med en ekstrra liten rotasjon i munnviken.Ungen spytta og gurgla, og har siden zombievraltet i annen retning enn oss.Foreldene er like blide...