onsdag 24. februar 2021

Oppdatering på tanntrekking

 Det gikk bra!! Han er hjemme, noen tenner fattigere, matmor har fremdeles til pålegg på knekkebrødet på konto, og vi har lagt til smertestillende på lista over det som skal inn i regime av tabletter og styr.

De har vært veldig flinke til å følge meg opp både klinikken og verdens beste oppdretter. Telefonoppdatering, og sms... 

Leverte ham klokka 12, og så ringte de meg på ettermiddagen for å si hvordan det hadde gått. Selve tanntrekkinga gikk bra, og så skulle han jo stabiliseres og våkne til. Så det ble sent før han skulle hentes. Men vi rakk apoteket og fikk tak i det han skulle ha .

Han er i fin form, men  litt preget. Vondt i munnen, og sliten.

Jeg er takknemlig. For støtten, for flaksen i å ha en sånn flott tøff hund. For at dette gikk bra, og at han er med meg hjem.

Takknemlig for dagene som kommer, med rusling og å legge til rette for gode dager og uker. Og å kansje ikke renne ned klinikken flere ganger i uka framover. 

Dagen har rykket nærmere. Men ikke ennå. Så vi nyter øyeblikkene sammen vi... Og snart.. snart er det våren...



mandag 22. februar 2021

Klar for Operasjon Høggtann

 Da er det klart for  det store slaget. Bære eller briste...

Onsdag skal den vonde tanna ut. 

Vet er positiv, jeg er positiv. Mack er i fin form,  etter omstendighetene , og jeg håper og tror at dette  går veien


Så da spenner vi på kilten og går i kamp, med det vi eier og har for Klan og Flokk

Han er en liten skotsk kriger, må vite... Barnesjarmer, Naboenes drøm, Hjertetyv, El Maco No Taco, Grenselosen, Fjærbæraren og ikke minst den Makaløse  Lille Brune Steinspiseren!

Han har gått opp i vekt, og har vært ute en vinternatt før med sine 11 år...

Jo, dette skal gå veien,og mot våren, Mækki?





tirsdag 16. februar 2021

sukk----hjertesmerte og drama ...

 Søndag ble Mack litt sånn rar.. Hosta og harka, og ble litt treg... Jeg tenkte jeg hadde gitt tabletten  på litt teit tidspunkt,  for jeg glemte om jeg hadde gitt,  og så fikk han den så tidlig..



Natt til mandag fant han ikke roa, opp og ned av senga, roa seg med kos, gikk ned, hosta, harka, ville opp igjen....

så fikk han morgenmedisin og jeg regna med at det ville gå seg til.

SA   skulle passe på. Jeg dro på jobb. Lot bilen stå, meldt snø, og glatt. Satt på med kollega

Han fikk ikke roa ned, hosta og harka,og jeg bestilte time på Kjeller. Så fikk jeg komme meg dit på den ene eller den andre måten. Mann sitter nå der med arm i gips..Dro hjem så fort jeg kunne.

Da jeg kom hjem kunne han ikke en gang gå over gulvet uten å harke. Og mann hadde ringt verdens beste oppdretter til å følge meg.  Jeg fikk med meg størsteparten av trinnmøtet over nett. Merkelig hvor lett det er å le og tre inn i en rolle i en verden hvor det som knuser hjertet ditt lissom ikke spiller noen rolle.  Men hver gang jeg så opp  og bort fra skjermen, så var jeg raskt tilbake i den realiteten

Framme ble vi tatt i mot med en gang . H ventet ute. Det ble et jordskjelv å være der inne. Mack hadde vann i lungene, mye. Og han var i  hjertesvikt mens vi stod der.. H stilte alle de gode spørsmålene, og jeg fikk tid til å tenke. Som at dette ikke hadde noe å gjøre med at hjertet hans ikke var ferdig utviklet da han var valp.

Han skulle bli over natta, og de skulle prøve å stabilisere ham. De var ganske optimistiske, men det er jo ingen lykkelg utgang på dette, bare utsettelser. Og de utsettelsene bør være begrunnet. 

Vi holdt labben, før de tok ham med inn for oppstalling.

Takk og lov for at H var med...

Det ble en rar kveld. Oppdatering for de som trengte å vite, gråte litt. håpe masse, bygge hverandre opp, gubben og jeg og trøste når en knakk...

Og det jeg ikke hadde venta å  finne ut : at en kineser med all sin oppmerksomhetssyke energi som krever hele sofaen for seg selv ikke er i stand til å fylle rommet alene. Sofaen var tom, senga var tom, jeg var tom.. Kjøkkenet hadde all verdens gulvplass..

Å lufte Tardis alene er noe jeg gjerne gjør, vi får en veldig god kontakt av det, men nå så han på meg, med et spørrende blikk flere ganger i løpet av turen... og nei, det var ikke for å tigge belønning for kontakt. 

Fikk sms på kvelden at han var stabil. 

Klokka kvart over ni var jeg helt kanakkkas i hode og kropp. Fisk til middag hjalp vel heller ikke? Tardis pleier å bli ute hos SA når jeg legger meg, mens Mack "passer" på meg. Det virka som Tardis skjønte at det her måtte prioriteres, og han la seg intill baklårene mine under dyna. Jeg kunne sette klokka sent. Jeg hadde legetime, og skulle verken bruke tid på morgenmedisinering eller frokost. Så alarm 5.30 ble til 6.45. Sånn at jeg kunne rekke buss om føret var ufyselig. 

Jeg våkna klokka 4. Ulvetimen ja... Hvordan var det med ham? Hvordan sov han i buret? På siden? På magen eller  i kringle... Pustet han greit?Jeg var sulten, atpåtil.. og med påkrevd fastende blodsukker... ja dette var stas

En rekke flimrende privatkino trailere med førsteganger  og sisteganger , konsept på repeat, i mørket. Førsteganger, hverdagsglimt, skrekkelige fremtidscenarier om siste ganger jeg ikke så komme...

Tilslutt klarte jeg å telle meg ned.Våkna av alarm. Fint føre. Trygt å kjøre Morgenritualene under overskyet, men mild himmel. Alt jeg trengte å gjøre var å feie av nysnø. Lufting av Tardis. Møtte en nabo som også har hund, som lurte på om jeg bare luftet en i dag... ( og ja, det gjorde jeg jo) Så jeg måtte si som sant var at, han andre lå innlagt, og vi visste ikke helt.. ja, 11 år, fin alder , men altfor tidlig alikevel...

Og jeg så i hennes ansikt, skrekken for at en dag var det hennes tur til å miste, men også lettelsen over at hennes lille bisk er knapt nådd voksen alder, og at det er mange år til hun behøver å frykte noe annet enn uforutsette ting

Og hun visste også at om hennes lille skulle bli 11, så er det også for tidlig å gi opp...

Så,jeg sendte T inn på soverommet til mannen, og dro til legen.Der fikk jeg de besteste nyhetene om blodsukkeret.   Trengte den boosten

Mer boost på jobb da jeg fikk sms. Han var stabil, hadde spist og vært ute. de skulle sjekke ham fra haletipp til snute. og ringe meg utover dagen.

Annerledes dag på jobb, så jeg kunne ha med telefonen hele tiden, og være på standby.  Så ringte de..  Jeg har ikke nok kjennskap innen biologi til å henge med i detalj, men det var e-cytter, og kadiumopptak og...

men en ting skjønte jeg og det var tanna. Han har en tann som har overlevd alle trekkerunder. Nå burde den ut,og det var jeg klar for i september, men det ble frarådet fram til hjertet var stabilt. Det var det ikke fram til helga, og nå... vel.. 

Det som hjelper ham fram er at han responderte fint på medisinene , og ellers var i "veldig fin form". Dessuten  responderte han særs godt  på mat .Han skulle selvsagt hjem   I dag

Det tror jeg må være den lengste turen til Kjeller noen sinne. Jeg kjørte alene, og trøsta meg med fin musikk på mobilen.

Mækken var svært løs i magen, og svært glad for å se meg.. Tissa på første stolpe og hadde uhell i bilen på vei hjem. De teppene i buret skulle vaskes uansett. Hentet medisiner på Kløfta. Han var i full fres på parkeringsplassen, bæsja ganske tynt en hel del, tissa en hel del,og testa de lokale nyhetene på stolper og snøhauger...

Velkomsten var  varm både fra bror og far. Tardis sjekka historien og eskapadene det siste døgnet med nøye snusing. og så gikk de inn sammen. Kjøkkenskriveren er tilbake, sofaen er full, fanget mitt  er fullt... Jeg er hel igjen

Og her er ståa. Han har fått vanndrivende, ris er ferdig kokt og skal toppes med canikur til kvelds . Vi skal sjekke hjerterytme( telle slag) sørge for nok drikke, og passe på almenntilstand og om han tisser for mye.  Alt nå avhenger av væskebalansen. Er han stabil så skal tanna ut neste uke . Alternativet har jeg ikke tenkt å utrykke i ord akkurat nå.

En hund skal leve for seg selv, og ikke for at det er så fælt å måtte la ham dø. Det løftet må man inngå når man binder det første båndet til valpen, og man sier ; den er min. Og så må det innfris når valpen er blitt gammel. 

Men jeg har trua, selv på kniveggen... det må jeg. Det er mange scenarioer som kan spilles ut. Han er en fighter det vet jeg.. 11 år betyr ikke at han er gammel og svak.. det betyr at han er erfaren og tøff...

Vi ser ... vi ser hvordan det går i morgen, og i overimorgen. 

Det gjør veldig vondt i  det krakkelerte hundemammahjertet akkurat nå.





tirsdag 26. januar 2021

Vet(t) du hva, Mack, nå holder det for en stund synes jeg...

 Først stenspisinga di i september, med påfølgende hjertemedisinsregime, med mutter oppe en halv time før  Gamle-Erik for å tilpasse tablettene til jobbavreise, så sjekk som kostet noen kroner forrige torsdag knytta til denne pumpa di ... Det holder nå, Mack...

 I går kveld så står han og ser på meg  i en underlig stivna vinkel. Og tisser på gulvet. Og når det han tisser har en farge som utvanna sursøt saus, så blir ikke muttern særlig blid.

Dette gjentok seg en gang til, og når han kvinker til og går mot døra en tredje gang, så skjønner jeg tegninga.

Ringer de vise venner for råd ( Oppdretter, L og syrran), sender bilde til vetrinær, og får time i dag etter arbeidstid

I mellomtiden har man googla og funnet prostata,  nyresvikt, eller en enkel liten infeksjon..  Men almenntilstanden er god, matlysta på topp, og halen går, så jeg får vel ikke panikken


Han sover hele natta, jeg sover med fulle klær ( treningsbukse og t-skjorte) i tilfelle jeg må opp i en fart. I morges stod jeg klar med boks til å fange det som måtte komme. Jeg tror Mack mente jeg måtte ha fått en skrue løs, så han sparka bakut så det meste skvalpa ut. Men en trenger jo ikke så mye.

Husbond meldte om en helt ordinær morgen etter at jeg hadde dratt, og jeg kom tidlig hjem. Alt vel . Kinesen stressa , slikka og ville jokke. Antagelig er det noen dufter han reagerer på. Slitsomt.

Hos dyrlegen venta klemming på alt fra nesetipp, ører og labber til en prostatasjekk han kunne ha spart seg for... Furta under stolen min mens jeg snakka med vet.  Vi gikk for urinveisinfeksjon. Prostatatata var brabrabra, og ikke noe var vondt og ømt. ( Ja, han sier i fra om akkurat det) Antibiotikakur it is

Så, innom apotek på vei hjem.  Per nå er han den best medisinerte i huset..... godt det meste åker ned i brødhølet med litt kremost. 

Men  du, Mækkelækk...? Nå holder det  for en stund, ok?





torsdag 21. januar 2021

vetsjekk for Mække

 Vi måtte jo sjekke denne blodpumpa igjen

Han har gått ned masse i vekt, og kan derfor godt få litt mer mat

En medisin til i tillegg , som visstnok tilsvarer viagra

Generell fin tilstand, og jeg skulle følge med på pusten hans jevnlig

jeg måtte vente ute både på røntgen og ultralyd, på grunn av korona, og kjente at jeg ble litt stressa av det... Gamle hunden.... jeg er jo glad i ham, og vil ha ham i livet mitt....

tirsdag 27. oktober 2020

Hjerteblogg - oppdatering. Om Mække-Lekk

 Nå har det gått noen uker siden vi begynte på hjertemedisin, og jeg tenkte å skrive en liten oppdatering.

Med Mack går det veldig bra. Jeg merker ikke mye til noen plager. Ja, han sover tyngre og går langsommere på tur, særlig når det regner og vi to andre vil hjem og bli tørr. Da synes han at vi godt kan drøye og slikke snuseflekk litt til

Dessuten er han blitt stokk døv for beskjeder han ikke vil ta, og har større apetitt på etanes saker enn noen gang før. Damer og defekt blodpumpe er heller ingen utfordring å kombinere.

Han er den samme , kjærlige og gode husdiplomaten som alltid.


Og ja, han vet når det er medisin...


Utfordringen er logisikken. Før jeg forlater huset eller går til køys,må alt være planlagt en halvannen time før. Også jeg som synes det er et pes å huske å bløte for liksom..

Her er greia :

Hjertetabletten med leversmak skal gis en time før mat

Den vanndrivende tabletten tar halvannen time før den funker. Og den jukser man ikke med. En presser ikke tiden.  Da brister det for annet press

Jeg kommer i hu morgenen da han lå på fanget mitt og både bukse og genserarm var svært våt da jeg skulle dra. Det var bare å skrifte under tannpussen

En kan som kjent ikke holde på det en ikke har i handa

Noe mer fortvilet enn Mack da han ikke kunne holde seg fordi jeg var for tregmed å kle på meg , det har jeg ikke sett på en stund. Og han tisser i litervis. Så,  før jeg kan dra på jobb så må hunden luftes... og jeg må begynne 90 minutter før.


Så morgenen ser så her ut nå som jeg kan kjøre scooter :

Opp klokka 6. Rusle ut i stua etter vanndrivende tablett, tas med dott kremost. Inne på badet venter Mack. Steinklar.

Så følger dobesøk for meg, våkning og dusjing.

Ute av dusjen  får han hjertetabletten .Det er bare å rekke ut handa. Han venter spent.

Så er det ut og "sjekke været" og tømme seg etter natta. Et par liter eller så går i bakken.

Inne er det morgenrutiner , min frokost som hovedoppgave

Rundt ti på halv åtte er det lufting av begge to. Tardis står jo ikke opp før han må, men nå må han. Morgenrunden gjennomføres. Inne igjen får Mack halv matrasjon i buret. Tardis får godis i buret.

Jeg er heldig nå, som kan dra litt over halv åtte. I buss sesongen er det sånn at jeg må gå hjemmefra ti på halv  åtte. Da må jeg opp 5.30 eller 5.45

Så er det kveldinga. Jeg er jo egentlig ikke den som legger meg tidlig, men en kan jo ikke nekte for at oppstandelse ved første sekkepipealarm ( Outlander) gjør at en er litt fornuftig, i allefall så langt

Det har sin fordel å starte tidlig. Så, om vanndrivende gis klokka  21.30 må hjertetablett gis 22.00 .Da er det ut og lufte siste tur klokka 23. 00.  Mack får resten av matkvota, og Tardis får sin

Det kan jo fort bli litt sent... Og det skal være en sånn 12 timers intervall.. ideelt sett

Og jeg sover med klær på.. for må han om natta, så er det ut og stå der en liten stund..

Ja , det har blitt et par kvelder hvor jeg har gitt den første tabletten, bikka meg bakover i stolen til alarmen går, og så gitt den neste etter 30 minutter, sovet, og så tatt turen.

Det går jo greit . Men så er det unntakene, hvor man gjør noe annet. Når husfar må trå til fordi matmor er på jentekveld... eller vi befinner oss i bilen på veien hjem fra noe, eller hundene er hjemme alene..Men det er jo unntakene , og vi finner ut av dette. Vi har kommet godt inn i rutinene allerede sånn sett.

Men ja... kveldstabletten bør nok gis tidligere. Så slipper jeg kanskje natttissing


Samme gode hengivne fantastiske Mack .....






torsdag 24. september 2020

Mack, du er så fin, selv på hjertemedisin....

 


 Det var tydeligvis på høy tid å ta denne hjerterøntgenprosedyren. Han har jo ikke hatt sympomer.

Ting har endra seg siden høsten 2009 , ja... 

"Hunden har hjertefeil, jeg skriver ut resept..." Og Henrik fikk flere  glade dager og ny spring i beina..


I 2020 med en 11 åring blir en altså henvist til hjerterøntgen. Makaløst egentlig.. en ser jo alt på en live skjerm.

Det var lysstråler i lungene, det var fargespill, høyre og venstreklaffer og  hjertebank og stipla linjer.

Og han var så tålmodig som helst...Liggende på siden og med elektroder på magen..


Men hadde hun sagt "fare for hjertesvikt "en gang til så tror jeg jeg hadde løpt ut... Hun var bare veldig veldig grundig og obejktiv og ville gi meg informasjonen jeg trengte, inkludere meg i situasjonen...Så  det var jo nødvendig

Det må også sies at hennes første kommentar var at det var godt å se en sånn slank voksen cavalier. Og at allmenntilstanden hans var helt utmerket

Uansett, det var nødvendig å få det gjort.   Vi fikk med resept. på medisin og vanndrivende. Det  ble goodiebag også.. eget tablettbrett.. og ja, det er en app også.... wow

Jeg vet at Dagen er langt unna ennå...  Og meg og min besteste godgutt har mange gode mil igjen i maskineriet... 

11 år, og mer på vei.. jeg er ufattelig rik og heldig... Så nok en gang har jeg lært leksa.. små saker i helsa bør sjekkes ut, for det kan ligge større saker skjult bak i skyggene som trenger belysning.

Og ja... vi skal leve akkurat som før, Mækken og jeg