Nå har det gått noen uker siden vi begynte på hjertemedisin, og jeg tenkte å skrive en liten oppdatering.
Med Mack går det veldig bra. Jeg merker ikke mye til noen plager. Ja, han sover tyngre og går langsommere på tur, særlig når det regner og vi to andre vil hjem og bli tørr. Da synes han at vi godt kan drøye og slikke snuseflekk litt til
Dessuten er han blitt stokk døv for beskjeder han ikke vil ta, og har større apetitt på etanes saker enn noen gang før. Damer og defekt blodpumpe er heller ingen utfordring å kombinere.
Han er den samme , kjærlige og gode husdiplomaten som alltid.
Og ja, han vet når det er medisin...
Utfordringen er logisikken. Før jeg forlater huset eller går til køys,må alt være planlagt en halvannen time før. Også jeg som synes det er et pes å huske å bløte for liksom..
Her er greia :
Hjertetabletten med leversmak skal gis en time før mat
Den vanndrivende tabletten tar halvannen time før den funker. Og den jukser man ikke med. En presser ikke tiden. Da brister det for annet press
Jeg kommer i hu morgenen da han lå på fanget mitt og både bukse og genserarm var svært våt da jeg skulle dra. Det var bare å skrifte under tannpussen
En kan som kjent ikke holde på det en ikke har i handa
Noe mer fortvilet enn Mack da han ikke kunne holde seg fordi jeg var for tregmed å kle på meg , det har jeg ikke sett på en stund. Og han tisser i litervis. Så, før jeg kan dra på jobb så må hunden luftes... og jeg må begynne 90 minutter før.
Så morgenen ser så her ut nå som jeg kan kjøre scooter :
Opp klokka 6. Rusle ut i stua etter vanndrivende tablett, tas med dott kremost. Inne på badet venter Mack. Steinklar.
Så følger dobesøk for meg, våkning og dusjing.
Ute av dusjen får han hjertetabletten .Det er bare å rekke ut handa. Han venter spent.
Så er det ut og "sjekke været" og tømme seg etter natta. Et par liter eller så går i bakken.
Inne er det morgenrutiner , min frokost som hovedoppgave
Rundt ti på halv åtte er det lufting av begge to. Tardis står jo ikke opp før han må, men nå må han. Morgenrunden gjennomføres. Inne igjen får Mack halv matrasjon i buret. Tardis får godis i buret.
Jeg er heldig nå, som kan dra litt over halv åtte. I buss sesongen er det sånn at jeg må gå hjemmefra ti på halv åtte. Da må jeg opp 5.30 eller 5.45
Så er det kveldinga. Jeg er jo egentlig ikke den som legger meg tidlig, men en kan jo ikke nekte for at oppstandelse ved første sekkepipealarm ( Outlander) gjør at en er litt fornuftig, i allefall så langt
Det har sin fordel å starte tidlig. Så, om vanndrivende gis klokka 21.30 må hjertetablett gis 22.00 .Da er det ut og lufte siste tur klokka 23. 00. Mack får resten av matkvota, og Tardis får sin
Det kan jo fort bli litt sent... Og det skal være en sånn 12 timers intervall.. ideelt sett
Og jeg sover med klær på.. for må han om natta, så er det ut og stå der en liten stund..
Ja , det har blitt et par kvelder hvor jeg har gitt den første tabletten, bikka meg bakover i stolen til alarmen går, og så gitt den neste etter 30 minutter, sovet, og så tatt turen.
Det går jo greit . Men så er det unntakene, hvor man gjør noe annet. Når husfar må trå til fordi matmor er på jentekveld... eller vi befinner oss i bilen på veien hjem fra noe, eller hundene er hjemme alene..Men det er jo unntakene , og vi finner ut av dette. Vi har kommet godt inn i rutinene allerede sånn sett.
Men ja... kveldstabletten bør nok gis tidligere. Så slipper jeg kanskje natttissing
Samme gode hengivne fantastiske Mack .....
