mandag 25. oktober 2021

Samhain brev: Kjære Mack

 

Kjære Mækkelækken min.. det er mamma. Mamma som ikke kan helt tro at du ikke er her mer, selv om hverdagen har hentet oss inn. Det har gått åtte måneder, og  vi har flyttet fra gatene hvor du tråkket dine unghundlabber , og gikk dine siste turer sammen med meg rundt tunet og rundt på Jessheim. Men du er med meg, du er alltid med meg selv om du nå er med til fremmed hus.

Jeg vet du er frisk igjen nå, hjertet ditt gjør ikke vondt mer, ikke øret ditt og heller ikke noe annet  sted på den nydelige rødbrune kroppen din der du kunne ha ubehag. Du er glad og leken igjen, og sammen med broren du aldri møtte, det er jeg sikker på. Han må ha møtt deg  ved Gudinnens føtter da du krysset over i armene mine… Så dere har hverandre. Og kjærligheten vår.

Jeg er så lei meg om jeg har gjort deg noe vondt.. om jeg ikke var nok oppmerksom på plagene dine. Men du var så snill og ukomplisert. Det eneste jeg ikke kunne stole på deg med var tisper og mangel på gjerder.. Vel, nå finnes det ingen gjerder mere. Min kjæreste mækkelækk, du er fri fra alt av bånd og lenker…

Jeg lovte meg selv at  denne den første Samhain uten deg  skulle bli et slags  nytt farvel. enda en milepæl som stadfestet at du er borte, men aldri aldri glemt. At du skulle markeres på en måte på denne kvelden. At jeg skulle åpne opp for minner, og følelser rundt at du ikke er her mer. Alltid elsket. Savner lukten av deg, hvordan du tråkket deg opp på alle fang, blikket du sendte fra sofaen når vi romsterte rundt i leiligheten. Ingenting gikk du glipp av…Du ville være med meg opp når alarmen gikk, det var vår tid sammen , om morgenen. Og sene nattetimer på Jessheim. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid, flere måneder, ja år… men det ville  seg ikke.. Takk for alle de gode turene i mørket mot soloppgangen, bare du og jeg.. Takk for alle de fine treningsstundene våre. Takk for alle nesekyss og gode tålmodige klemmer og kjefterunder på matfar. Takk for alt du har gitt meg av så store gleder

 

Måtte Hekates armer omfavne deg og lede deg dit gode hundesjeler som du drar for å vente på at vi som elsket deg her på jorden skal komme etter så vi kan være sammen igjen, der ingen smerte og adskillelse finnes. Støvet ditt hviler ved Hennes alter

 

mamma er glad i deg, min snurrige gode, elskede Mækkelækk…

 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar