torsdag 21. februar 2013

En klo til besvær...

Jeg vet nøyaktig når det skjedde. Det var mandag den 18 februar, vi hadde ikke dårlig tid en gang, vi går av toget i Sandvika, og går ned mot butikkene. Plutselig hyler han til og blir svært" lav" i kroppsspråket. Han nærmest kryper, og  løfter venstre forlabb høyt.
"AUA" betyr det. Jeg snudde meg, men så ikke noe annet enn grus og smeltevann, og en slags stållist som går skrått ned i bakken.. Kan ikke helt forklare det bedre.. Hang han fast i noe??


Vaska labben i litt snø, for det var litt blod, så ut som et kutt eller noe, under tredeputa, kanskje helt under klokanten  for jeg så ikke noe som helst.Ingen hakk i kloa.
Og det var det.. Han  var like blid.. ( Happy go lucky by nature)
Dagen gikk jo med til  barn  og hund opplegg, og dagen etter gikk vi en times tur rundt Nordbytjernet..
Ikke noe spesielt å melde..

Så kom helvetesonsdagen i går, med våkenatt og sprenging i øregangene, nakken i helbrekk, overdose nesedråper for å få de infernalske  proppene til å slippe trykket (mao, streptokokker /ørebetennelse).
.Og da jeg i halvsvima lufter gutta før vi skal til legen, så går det opp for meg at jeg har to hunder bak meg, ikke en foran og en ved siden av.
Kinesern gjorde bissniss, så han er unnskyldt, men lille trekk-cavalier?

Her er det noe som ikke stemmer.. Men der og da kunne jeg ikke gjøre noe. Var litt sånn ; ta på deg pustemasken selv før du kan sette den på junior ved flykræsj situasjon. Mor ikke frisk, mor kan ikke ta deg til vet..
Jeg var i "koma" resten av dagen.Mannen hadde sjekka labber i mitt fravær.Ingenting stakk ut , altså ingen glass- skår, men venstre labben fikk han ikke sjekka , det var vondt. Det eneste han så var en blålig farge på den kloa som gjorde vondt på mandag.
"Fint, " fabla jeg "Da har vi ei knekt klo. Tar det i morgen..."

Fikk ringt vet på ettermiddagen i går, i et lysere øyeblikk. Time klokka 14.Mannen, velsigne han ,meldte seg til å dra. Visste ikke hvor jeg var i landskapet om 20 timer..

Uthvilt skulle det vise seg.. Så selvgjort er velgjort., med BF -lue nedover øra i litt for mange minus, og et unnskyldende smil : "Beklager, jeg har ørebetennelse og dotter i ørene, kan du  gjenta?" stilte jeg på vet kontoret.
Mack like blid under luftinga, halta, men, halen gikk jo.. Flørta vilt  med et godt voksent trivelig ovnsrør..Kom ikke her...

Dyrlegen  konstaterte at allmenntilstand var god, men at labben ikke lot seg undersøke skikkelig uten at eieren var i "natti natti"land.
Som sagt så gjort.. Dop tilpasset 7,7 kilo ble injisert i nakken. Deretter gikk det høvelig kjapt..
Søkk vekk for denne verden, ble det konstatert stygg misfarging på klo nummer 4, og svært hoven labb. Brukken klo, det var ventet, men  var noe annet brukket? Ai...
sover litt hos vetrinæren..


Om jeg ville røntge, eller ta sjansen på bare smertestillende?
Ikke noe å lure på, denne fikk forsikringa være med å spleise på. En går ikke hjem med en hund med mulig brudd i en tå, dytter på litt smertestillende , og jubler seg tilfreds med at det var sikkert ikke så farlig.. Billigere ble det også!Hoppsann
En sparer på mye, men ikke sånt!

Så,snart var jeg vet-ass med blykrave og ditto matchende forkle.
Og da var diagnosen klar. Hørte jo ikke stort av samtalen dyrlegene i mellom med dotter så tette som Everest-tåka, men "brudd" , det skjønner jeg... fingre som peker mot et felles punkt og  hoder som nikker fatter jeg også.
Herlig.. brudd altså! Hva nå?

Gips? Amputasjon? Operasjon?

Nok en gang har "Sorry Mack" hatt flaks.  Bruddet var i en tå, og helt ytterst. Så langt ute at delen ble i stor grad verna av kloa.
Så det kunne gått så mye verre.
Han er sykemeldt i 14 dager, ( der ryker klubbstevnet i agility, Lotte, men vi får ha det til gode...) og skal på metacam i en uke, Anbefalt potesokk. Korte turer ( Er sååå lei den ruta som innebærer max ti-tjue minutter..) Det positive er at jeg må legge inn separate turer nå, så det blir lettere å trene med Tardis ute på tur..

Dyrlegen beklaget den ekstra utgiften, for når alt kom til alt så ble det samme behandling som om vi ikke tok bildene.
Men kjære vene, det står jeg på. Når dyra er syke så vil en være , må en være sikker..

Ja.... så da ligger han her nå da.. Skal ha hjelp opp og ned av sofaen, han slapper ikke av noe  på gulvet, så den luksusen får han få..
Ny avtale om 14 dager for å se..
Liten pasient... Vonde labben oppå pleddet til pappa..


Ja, sånn går nu dagan..

Og Tardis fikk tannebissene sjekket.
Han må trekke en tann til snart... ye ye..

1 kommentar: