søndag 29. juni 2014

med som hund nummer to på kurs med Hund i Fokus

Det var egentlig Tardis som skulle på kurs, men han har jo behov  for litt lagring, og Mack trenger også å jobbe litt med andre hunder, og gress under nesa og labber.

( mer om kurset i Tardis sin blogg)

Nina er jo så proff at hun tilpasser til hver enkelt. Så for  Mack ble utfordringen å jobbe i vanskelige forhold, og å teste ut det vi kan, med en liten vri.

Hver gang jeg kommer hjem fra kurs tenker jeg det samme:
Så enkelt og rent  det er å lage et pent program
keep it simple..

og  så skal en kløne det til og komplisere det hele...
Grrrr.

( og det er ikke bare meg heller, vøtt...)

Så det er det å plukke øvelser,og å finne navn på øvelser som er det vanskelige..

og så er det Mack da...
Snill og grei med alle, 60 watts blikket, nesa overalt. Hvilepuls i nærheten av andre på to og fire...

Hva i heiteste er det som får denne bikkja mi til å bare plutselig vise meg labben og legge i vei, uten å snu seg...
For så å jobbe prikkfritt og med egne gode forslag etterpå.
Like etterpå..
Hva er det som utløser dette??

Han ble fanget inn ( her er det jo kontrollerte former) , og satt på i kontakt.
Det vil si at han legger seg ned frivillig, for det er sånn han har lært seg å roe helt ned.

Prøv uten bånd, sa Nina.

Jeg satte ham i posisjon, og han sikta inn spurt mot gjerdet. jeg sugde tak i halsbåndet.
På med lenka igjen. Og da går han som jernet. Godkjent program, det er iallefall ikke langt unna..

Føles i allefall sånn..

Fra Facebook, fotograf Bianca Lüdtke

Ines video

Vanskelig å få tak i ham når han først har fått ideen. Han er kjapp nemlig.
Men når er det det brister?
Når han mister kontakt med meg i allefall.
Så framoverøvelser, gjerne i fart.
I Moss 2013, så mista jeg ham på framoverhopp. Avstandsarbeid er virkelig ikke greia med Mack.

Hva gjør man? Må i allefall få teken på å få henta ham inn på nullpunktet, det vil si avstand.
Trene med langline er jo en mulighet. Sånn at jeg får markert meg. 15 meter skulle holde..?

For når jeg virkelig får sagt i fra, så har det gått bra. Og om det er vegger så klart. Han er bare så happy og ufokusert....

Litt dumt at han fikk et stikk av noe slag da han satt bamse. Han gjennomførte med ny start, men hadde tydelig ubehag etterpå når vi slappet av og så på de andre.
Kan ikke se noe. Det var nok av bier og humler i arbeid, så kanskje han tok en "Ferdinand"


Oppsummert : Gutta min er gode, når en ser bortfra raptuser og dumme innfall.

Men vi jobber på.

MacStikk skal også steder..

Bilder krediteres Nina Haaland



( skal rette meg opp mer i ryggen---)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar