tirsdag 14. januar 2014

Noen ganger må en statuere ett eksempel

Tørrfisken var fortært, god belønning for å heller fokusere på mamse når det er dyr på tv..
De fikk jo hver sin. men et griseøre falt ut og ble liggende  ved hundeskapet.

Der kunne det jo ligge...?

Mack var av en annen oppfatning. Noen ganger må jo en storebror markere seg, især om det er lenge siden sist.. Selv om griseører ikke finnes interessante, så må en jo høyne verdien på dem og demonstrere hva som gjelde

Så han tok øret, opp i sofaen, hvor han ble liggende og vokte det. Nøye..
Det var bare ikke tvil for småen på gulvet. Miiin!
Ingen voldsomme fakter, ingen porselensvisning, ingen strittende pels.. Bare et dypt knurr, og stille vridning vekk fra lillebruttern om han strakte seg etter øret.
Om litt ble han lei, og da forlot han sofaen.

Flinkis, de gamle er eldst, selv om halen blir tygd

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar