søndag 18. mars 2018

Når en cavalier har bestemt seg..

"Cavalierer kan være så innmari sta!" sukket oppdretteren til Mack oppgitt og rulla med øynene, da jeg var på besøk den gangen hun var min venninnes oppdretter..

Jeg skjønte ikke helt hva hun mente. Min Henrik var ikke noe problem i så måte...
Og sta hundearferd... det kobla jeg til utholdenhet, og glød .Sånn terriertemperament, små hissige bikkjer som med dødsforakt stuper ned i hiet til møkksinna dyr med skarpe tenner, eller polarhunder som synes Idarod og Finnmarksløpet er toppen av meninga med livet, mil etter mil.

Alternativt kunne jeg tolke sta hund som enkelte raser i kategorien "ikke lette å trene" som  bare ikke gidder å la seg motivere verken av  pipadyr  i neonfleece eller mors håntørkede levebiter skåret  i hjerteform. 

Så at cavalierer kunne være sta?? Jeg smilte sikkert søtt, og fraværende  typ : jaja, vi har alle våre problemer..

Entering Mack. Nå skjønner jeg hva hun mente. Det handler om å lukke øra fullstendig. Det handler om fikse ideer som en fantatisk tar til seg som Det Eneste Som Gjelder Nå.

Innkalling ? Ikke uten langline. 8 måmeder gammel så bestemte han at verden var større en rekkevidda jeg tilbød som grense. Skal han gå løs må området være sikkert. Det holder ikke at verten sier det er det. Min Blenheimgrenselos kan hacke det systemet, og finne det ormehullet.
Agilllitytrening var ikke spennende nok, utendørs agillitytrening et helvete uten vegger til å stenge.Jeg var mer i skauene etter ham enn på banen
Ikke engang Richard Curtis klarte å få ham fokusert.  Lukt og spring i beina inn.. hørsel og lydighet ut. Ikke egentlig ulydig, men... sta.
Så da blir det langlineliv da..
Dame på besøk, dag 2. Hun er en murrer, og ingen feminist, og da er jo bare å gyve på ved neste anledning.


Så har vi "jeg ser noe " varslinga. Det kan være en pose eller en genser eller ett eller annet som ruver fra hans gulvperspektiv, men som kan ha vært plassert der i flere dager.... men her er det fare på ferde....
"Det er ingenting?" Ha! Han boffer, stusser bakover, og vil ikke gi seg på saken.
Ikke før jeg setter objektet foran nesa hans. Da ser han på meg som JEG er verdens største idiot som prestenterer ham for noe så trivielt, og tusler bort for å legge seg.

Godbit under buret eller under kjøleskapet? To valg. Flytt kjøleskap eller skyt bikkja. Han kommer ikke til å gi seg. Før skal betonggulv bli steinstøv... Her er gutt med labbelag.

Vi praktiserer også en renpelset "Åpen dør politikk" i følge herr Mække. "Pappa dusjer" eller "Vi skal ikke ut i stua nå" fungerer ikke. Labbene går på treverk, og det er bare å plukke ham opp fra gulvet og bort til ønsket destinasjon.  Å snakke  fungerer ikke, selv ikke veldig strengt.

Og da har jeg ikke engang nevnt tigging....

Har aldri nekta ham adgang til senga, det er bare å hoppe opp. Alle hunder med bakbein som fungerer som jeg kjenner gjør det. Neida, en slår på sengekanten til jeg fysisk klapper  på madrassen. Da kommer han i et skutt, og legger seg til på hofta mi.. Hadde han bare slått seg til før jeg var i halvsøvne, og før jeg har fått dandert dyna rundt korpus , og funnet posisjonen..Akk nei

Men alt dette er sånn søt sært, men morsom hjemme atferd. Verre er det hvor lite han tar hensyn til  damer, og pisser oppetter fenomenet #mee2.
De eneste som får han til å fatte tegninga er tisper av IS-Ottar kaliber. Som ikke er redd for å stå for det.. I forkant. Da får han et storlig forundret  utrykk i ansikstet.... som om noen hadde snappet tekoppen til keiseren av Kina ut av den guddommelige herskers hånd. Sånt kan da ikke vederfares lille meg...? Som bare skulle....

Alle andre får ham bokstavelig talt på nakken. Og han gir seg ikke. Han er årsaken til at vi aldri kan gå i hundepark.  Når offeret først er plukket ut, så kan vi bare gå hjem...
Jeg kan være brysk, jeg kan dytte ham litt vel hardt unna, jeg kan holde ham fast og knurre et svært lavt og truende nei.... Et sånt nei får Tardis til å se på meg med øyne som tinntallerkner før han øyeblikkelig aventer kontrabeskjed som gjør muttern glad igjen.

Mack? Blir helt blank i blikket : *Ho slipper meg snart, det er bare å vente, og så er jeg klar igjen.*

Det eneste som hjelper mot cavalierstahet :

1 Skyt bikkja
2 Ta ham fysisk vekk, og finn bur
3 Finn objektet bikkja vil ha, og få husefred

Og le, om du kan

Ta alltid på Mack klær og bånd samtidig, for mens du kler deg i ditt tøy så rømmer han inn i buret, og prøver å gni det av. Tro meg, du trenger noe å trekke ham ut med...Vær forberedt på at han oppfører seg som du har tenkt å gjennomføre punkt 1 ovenfor, med kald blod...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar