Mack spiller på våren

jeg bare elsker lydene Mack lager når vi går tur nå. Han foretrekker å gnikke seg opp mot vegger når han går, og nå betyr det smeltende brøytekanter.

Når han tråkker på skaregulvet, og isflakene gnures mot hverandre så ler det som utbragte skåler og klingende latter på ball

Når han går forbi blondepiggene , så singler det som i krystall der han går. Triangler kimer!

Det er sølvxylofoner når han drar med seg de små istappene så de faller i isgulvet.
Vinterens endelikt er vakkert å lytte til