Trikseprøve økt

Ut med gulvet... det er jo tross alt påskeaften!

Vi begynte med bamse. At han skal holde posisjon,selv om jeg senker armen. Vi er på 4 sekunder. Såpass må det være. Målet er å holde posisjonen. Han har lett for å sette  labbene i gulvet.

Så jobba vi med å snurre. Han snurrer en, og så setter han seg eller legger seg ned. Jeg må være kjapp til å gi han ny snurre kommando.

Så jobba vi litt med show. Fremdeles ikke sikker på hvilken vinkel han  foretrekker. Vil gjerne at han jobber uten disse jazzhendene.

Brukte mye tid på target. Han ser forundret på meg. skjønner ikke hva han skal. Kanskje gummilokk ikke er det beste? Prøve tupperlokk eller noe. Han fikk masse ros for å  komme borti med labben. Vi begynner der.

Helt ned. her skal vi holde 5 sekunder. Jeg la meg på alle fire med ham , for å se at haka gikk i gulvet. Det ble mye suss og kjærlighet....

Vel vi får se hva det blir til. Men det er moro å jobbe med Mack igjen. Han må bare ta det. Spennende å teste det utendørs igjen også. Det er jo der det blir gøy. Godt vi kan belønne i mellom, og bruke bånd.

økt

Vi la ut gulvet, og lokka med smøreost i plastbeger. Det var smaskens,

To snurr gikk fint i dag
Show rundt rekvisitt tok han også greit. Vi må bare bli enige om hvilken vei han skal gå.. han er nemlig kapabel til begge.

Ellers brukte vi tid på target. Han smeller til den, og jeg vil han skal legge labben rolig på. Så jeg belønner rooolige labber.

Vi må også jobbe med haketarget, at jeg ikke må ha dobbelt kommado på den.
Lille tjuvradden fikk seg en gratisbelønningsrunde, men ikke noe mer enn det.

Så blir det spennende å ta ham med ut... det kan bli utfordrende..

sjekke sting..

Vi var visst ikke de eneste hos vetrinæren i dag.. vi skulle bare sjekke sting. Pleier vaneligvis ikke det, men synes Mack har brukt så lang tid på å komme seg ovenpå.
Han har vært veldig klengete, Tardis har vært ufin og testa grenser, og jeg har ikke fått komme nær den ene siden av munnen hans.
I tillegg har han tatt alt har fått fra hånda svært pent, og det er ikke min Mack..

Vi venta lenge i dag, og kom ut med to resepter. En med mer smertestillende og en med antibiotika.
Vi fikk ikke sett skikkelig, men det var ikke noe infeksjon sånn sett. På meg så det ut som en tann traff leppekanten litt for godt.. skal passe på det...

Og vi kommer til å bløte maten et par dager til..

Mack spiller på våren

jeg bare elsker lydene Mack lager når vi går tur nå. Han foretrekker å gnikke seg opp mot vegger når han går, og nå betyr det smeltende brøytekanter.

Når han tråkker på skaregulvet, og isflakene gnures mot hverandre så ler det som utbragte skåler og klingende latter på ball

Når han går forbi blondepiggene , så singler det som i krystall der han går. Triangler kimer!

Det er sølvxylofoner når han drar med seg de små istappene så de faller i isgulvet.
Vinterens endelikt er vakkert å lytte til

o man... do we have work to do!

Lang pinlig pause i trening , grunnet retting, og ikke minst strikking av hundedresser.... det opptok huet mitt noe så.. nuvel..

Jeg har jo limt opp lista på kjøkkenskapet.
Så vi testa ut hvor landet ligger nå..
Slalom, null stress, og haketarget, ikke noe problem. Hopp tok jeg som avslutning.

Utfordingen var å snurre to ganger på rad, uten pause eller ande forslag, og target trening. Han skal sette labben på den , ikke sende den veggimellom i kjøkken kroken. Så da begynner vi der.
Også skal vi sitte bamse mens jeg har hendene på ryggen..

Smøreost i skål fungerte kjempefint for vond munn

22 mars

var Mack igjen hos vet for å trekke løse tenner.
Mannen leverte, jeg hadde lagt fram selen ( han  har jo en tendens til å gjøre feil) , og mannen ringte når han kom fram og  skulle fylle ut skjemaet

Nei, jeg trenger ikke kloklipp, nei han går ikke på medisiner, ja, de kan ta tannrøntgen. Nei, ikke gjør noe drastisk uten å ringe meg... osv

Så ringte vet, jeg hadde konferansetime, men regna med jeg ville bli tilgitt for den samtalen der.
Og det viste seg altså at de hadde funnet mer enn de hadde regna med. en tann gikk opp i tannkjøttet, en var underjordisk med masse puss.. så jeg frykta det verste når jeg kom for å hente ham.

Han falt sammen som ei fille da jeg måtte legge ham fra meg for å betale. Han hadde vært lenge under, ja..
Og det ble jo noen tusen mer enn planlagt.. en kan jo ikke si noe annet. Så nå skal gamle menn pusse tenner, ja.. Dette har jeg ikke råd til og han ikke helse til.
Men tygge , det kan han fremdeles.
Jeg måtte også være klar over at nå kunne tunga stikke ut på den ene siden. Åh! Herlig!

Han ser helt fin ut, ikke innsunken på noen måte, men jeg merker nå, 4 dager etter at han fremdeles er øm i munnen. Han tar frokost osteskiva på en svært pen måte, og Tardis er mer ufin enn ellers.

Neste vetsjekk blir vaksine... det er planen

Når en cavalier har bestemt seg..

"Cavalierer kan være så innmari sta!" sukket oppdretteren til Mack oppgitt og rulla med øynene, da jeg var på besøk den gangen hun var min venninnes oppdretter..

Jeg skjønte ikke helt hva hun mente. Min Henrik var ikke noe problem i så måte...
Og sta hundearferd... det kobla jeg til utholdenhet, og glød .Sånn terriertemperament, små hissige bikkjer som med dødsforakt stuper ned i hiet til møkksinna dyr med skarpe tenner, eller polarhunder som synes Idarod og Finnmarksløpet er toppen av meninga med livet, mil etter mil.

Alternativt kunne jeg tolke sta hund som enkelte raser i kategorien "ikke lette å trene" som  bare ikke gidder å la seg motivere verken av  pipadyr  i neonfleece eller mors håntørkede levebiter skåret  i hjerteform. 

Så at cavalierer kunne være sta?? Jeg smilte sikkert søtt, og fraværende  typ : jaja, vi har alle våre problemer..

Entering Mack. Nå skjønner jeg hva hun mente. Det handler om å lukke øra fullstendig. Det handler om fikse ideer som en fantatisk tar til seg som Det Eneste Som Gjelder Nå.

Innkalling ? Ikke uten langline. 8 måmeder gammel så bestemte han at verden var større en rekkevidda jeg tilbød som grense. Skal han gå løs må området være sikkert. Det holder ikke at verten sier det er det. Min Blenheimgrenselos kan hacke det systemet, og finne det ormehullet.
Agilllitytrening var ikke spennende nok, utendørs agillitytrening et helvete uten vegger til å stenge.Jeg var mer i skauene etter ham enn på banen
Ikke engang Richard Curtis klarte å få ham fokusert.  Lukt og spring i beina inn.. hørsel og lydighet ut. Ikke egentlig ulydig, men... sta.
Så da blir det langlineliv da..

Dame på besøk, dag 2. Hun er en murrer, og ingen feminist, og da er jo bare å gyve på ved neste anledning.


Så har vi "jeg ser noe " varslinga. Det kan være en pose eller en genser eller ett eller annet som ruver fra hans gulvperspektiv, men som kan ha vært plassert der i flere dager.... men her er det fare på ferde....
"Det er ingenting?" Ha! Han boffer, stusser bakover, og vil ikke gi seg på saken.
Ikke før jeg setter objektet foran nesa hans. Da ser han på meg som JEG er verdens største idiot som prestenterer ham for noe så trivielt, og tusler bort for å legge seg.

Godbit under buret eller under kjøleskapet? To valg. Flytt kjøleskap eller skyt bikkja. Han kommer ikke til å gi seg. Før skal betonggulv bli steinstøv... Her er gutt med labbelag.

Vi praktiserer også en renpelset "Åpen dør politikk" i følge herr Mække. "Pappa dusjer" eller "Vi skal ikke ut i stua nå" fungerer ikke. Labbene går på treverk, og det er bare å plukke ham opp fra gulvet og bort til ønsket destinasjon.  Å snakke  fungerer ikke, selv ikke veldig strengt.

Og da har jeg ikke engang nevnt tigging....

Har aldri nekta ham adgang til senga, det er bare å hoppe opp. Alle hunder med bakbein som fungerer som jeg kjenner gjør det. Neida, en slår på sengekanten til jeg fysisk klapper  på madrassen. Da kommer han i et skutt, og legger seg til på hofta mi.. Hadde han bare slått seg til før jeg var i halvsøvne, og før jeg har fått dandert dyna rundt korpus , og funnet posisjonen..Akk nei

Men alt dette er sånn søt sært, men morsom hjemme atferd. Verre er det hvor lite han tar hensyn til  damer, og pisser oppetter fenomenet #mee2.
De eneste som får han til å fatte tegninga er tisper av IS-Ottar kaliber. Som ikke er redd for å stå for det.. I forkant. Da får han et storlig forundret  utrykk i ansikstet.... som om noen hadde snappet tekoppen til keiseren av Kina ut av den guddommelige herskers hånd. Sånt kan da ikke vederfares lille meg...? Som bare skulle....

Alle andre får ham bokstavelig talt på nakken. Og han gir seg ikke. Han er årsaken til at vi aldri kan gå i hundepark.  Når offeret først er plukket ut, så kan vi bare gå hjem...
Jeg kan være brysk, jeg kan dytte ham litt vel hardt unna, jeg kan holde ham fast og knurre et svært lavt og truende nei.... Et sånt nei får Tardis til å se på meg med øyne som tinntallerkner før han øyeblikkelig aventer kontrabeskjed som gjør muttern glad igjen.

Mack? Blir helt blank i blikket : *Ho slipper meg snart, det er bare å vente, og så er jeg klar igjen.*

Det eneste som hjelper mot cavalierstahet :

1 Skyt bikkja
2 Ta ham fysisk vekk, og finn bur
3 Finn objektet bikkja vil ha, og få husefred

Og le, om du kan

Ta alltid på Mack klær og bånd samtidig, for mens du kler deg i ditt tøy så rømmer han inn i buret, og prøver å gni det av. Tro meg, du trenger noe å trekke ham ut med...Vær forberedt på at han oppfører seg som du har tenkt å gjennomføre punkt 1 ovenfor, med kald blod...

Dressen passa!!

i dag... er Mack eldst i hundeflokken min

I dag er det en spesiell dag.... Om jeg ikke har regna feil ( og undertegnede har sittet med kalkis og papir ) så er det i dag 12 mars 2018 at Mack går forbi Henrik i alder, og er min eldste hund.


Å leve med en hund som er syk kan ikke sammenlignes med en frisk en. Henrik hadde jo sterk HD, måtte opereres som 5 åring, og det siste året var det både sterke smertestillende og hjertemedisin som gjaldt.  Det var nok en grunn til at han var litt sær...


.Jeg bare vet at Mack har mange flere mil å traske med meg og sine kjære, selv om hjertefeilen har så smått dukka opp hos ham også.. Men alt vi gjlør er "for sikkerhets skyld", ikke som et tiltak for at han skal leve gode dager..Og vi skal feire 9 årsdag i august, med fynd og klem, og leverpostei

Henrk , aldri glemt. Og alltid der og passer på....