lørdag 6. april 2013

Livet med lillbruttern (Mack forteller.)


 Det er ikke så enkelt å ha en kinesbror....



Alltid skal han stikke fram snuta først.. meg  meg meg..
Han ypper, men jeg får ikke ta rotta på'n.. Da kremter muttern..
Ja, så fort en åpner øya om morran...
.... der er'n.......
... en kan jo bli matt av mindre....

...og han har jo ikke så mye peiling.. " Muttern blir ferdig med skuringa når ho er ferdig har jeg sagt...!!"
Han klenger støtt
Og han bråker fælt i gangen... vi kommer oss aldri ut i tide.. Har aldri sitti og venta så mye foran døra jeg..   
.... og noen ganger må jeg bare statuere et eksempel og legge beslag på noen tyggebein, selv om jeg egentlig ikke  er så keen
ja, det er tøft å være størstemann.....
...... og du ser nå hva jeg har å forholde meg til av genmateriale...
....ja, fatter du??
...Og alikvel, så må en jo holde ut og gjøre sitt beste...
..For han  e r jo broren min...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar