Uff... her blir det føleri...
Kjennes ut som alt går til valpen, og Mack, min prins bare står der og får smuler..
Vel, ikke helt sånn, men han synes ikke at dette er helt greit.
Han viker unna valpen når han kommer for å leke, noe han i grunnen kan gjøre hele tiden, den lille mygelen. Det er nå greit nok det. Det er bare så forskjellig energi i de to rasene. Mack er en veldig rolig hund, og det er ikke en valp.. så det er alders ulikhet også..
men det må jo gå seg til.Lufter Mack alene, og gir ham eldstes privilegier. Er han på fanget, så får Dizzy vike. Men når han selv går bort...Uff.. menneskeligjør jeg her?
Jeg ser det på stress. Han traver mer, får ikke være helt i fred. Og lille vappel kan i grunnen ikke bare stues bort i et bur... for han hyler ( her er det lang vei å gå)
og det jeg i allefall ser det på er hvordan han utagerer på fuglene, til og med bjeffer... har han aldri gjort før.
Jeg har prøvd time-out i buret. Det funker. Avledning funket også, helt til han ble så frustert over valget , hva lønte seg jakt , eller innkalling, at han bare endte opp med å skjelle... Snudde ryggen til og kommanderte han deretter i dekk.. Koser mye med ham, ga ham en treningsøkt, sittende på gulvet, han blir flinkere og flinkere til å rygge på ordkommando!!
Det går seg til.... pliiiis...
Å Mack, jeg vet at du er en flokkhund i hjertet ditt... Jeg vet at du og T vil bli bestevenner og ha masse glede av hverandre.. Motivere hverandre i trening, sove i haug i sofaen, bare være partners i crime!!
Fanget mitt er alltid ditt, og jeg har plass til dere begge....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar