Litt leit, for Mack sin del som har vært gjennom mye valpefjas i det siste, men vi tar det igjen..
Så da lå man der og glippa med øynene i min mors hus og funderte på hva man skulle finne på.. Bare å pakke og dra ble litt for dumt det også..
Så da sendte jeg en sms til en venninne, og vips hadde jeg skogavtale. Strekke litt på beina tenkte jeg.. La lille Blå gå litt løs..
Gode gamle Fredrikstad marka, mine barndomstier, hvor en kunne gå i timesvis.. Vet ikke hvor mange kvelder jeg endte opp i traktene her med Henrik.. Det var liksom bare ti minutter, opp en sti,og så var en der.. Og Henrik gikk jo ingen steder annet enn rundt meg..
Jeg kjente suget da mannen slapp meg av på p-plassen, mens han selv skulle på harryhandel.
Hvilke stier skulle vi ta??
jeg kunne gått i timer, valp eller ei..
Vi gikk derimot ikke så langt, men endte opp i en lavvo satt opp av den lokale skolen.
Perfekt for vappel. Snuse, tusle, tigge litt bolle og kjeks..
Mack ble satt i snor i et passende sted. Han fikk gå litt løs, men jeg var litt usikker på om innkallinga var verd det, og når det gikk bra 2 ganger med ooops følelse i magen så lar vi være.. Han har mye energi nå, stakkar..
Ikke at han ble oversett. Han fikk masse pølse ( tatt med til kurset) , masse kos av ungene, og masse sympati, og litt fri fra lillebror
Så kom mann tilbake på p-plass, og vi returnerte og fikk en innkalling som ikke fungerte da det ble litt mange bånd å holde styr på, og han i det rød båndet ikke hadde enden i min hånd. Komme? næh, gidder ikke... Tråkke på bånd ble det da.
Innkalling er ferskvare, og vi er nødt til å trene være her og mer av klassisk innkalling..
Vel hjemme var det inn med sakene, inn med nytisset vappel , mat til vappel, overlat vappel til mann, og avsted til Nordbytjernet.
Ja, det er vakkert på Jessheim.Tjernet er en perle...
Men alikvevel, det er ikke hjemme, det er ikke marka liksom... Jeg må hjem snart... for å gå i skogen min...
Mack hadde mye energi innabords, han trakk som en gal... jeg stoppa, hadde rotrening på benk ( ingen hvilket som helst, selvsagt, den med fiiiin utsikt) og vi kjørte en stram økt med gå på plass. men han hare mye stress å ta av... verd å merke seg..
Tenk, jeg klarte bunadsbakken i dag ( en helvetes stri råbratt bakke like ved hundebadeplassen. Den fikk navnet da jeg ville inn i bunaden til bryllupet i 2008, og navnet ble stuck.
Jeg trodde jeg skulle svime av pulsen gikk og hjertet hamra, men opp kom jeg..
Bedre samvittighet nå, ovenfor gutten min.. men skogssuget....Ikke noe som Fredrikstadmarka..
Må hjem snart...
Takk for fin dag i skogen, Annci og barna1
Hallo?? Hva er vitsen med å være her om ingen kaster pølser?? |
Tardis oppdager nesa si, kongler, pinner, granbar....og pølsebiter |
Tjernet |
Rotrenings spot |
søtingen miiiin |
kontakt meg her og kontakt meg der-- Hakke tid, fatteru! |
Oktober ... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar