onsdag 23. september 2020

Den lille brunhvite stenspiseren....

 Opp klokka fire for å adlyde skraping på døra. Here we go... vi gikk en god halvtime, tre kvarter. Han tømte magan godt en gang, i fin flyt og ellers gikk det i gressing. Litt rart, men....


Så jeg håpte på litt mer sovn, fikk litt , men da mann dro på jobb, så ville han ut igjen.  Ingenting, bare gress.

Kasta opp like før jeg stod opp, middag og gress. Jaja, skal man rense magen så skal man.Fe som folk.

På morraturen var han som sirup... såååååå på meg , sukka og hang etter,

Ved frokost takka han ja til en osteskive. 

Han fikk liksom ikke roa, før han kollapsa i buret. Sånn sett greit med hjemmeundervisning..Holdt et øye med ham.

Jeg tenkte han var tom i magen og kokte opp litt ris. Han snuste på det og snudde seg vekk. Frolic skjønte han ikke  vitsen med. Det er da matmor blir kald om sin blodpumpe

Så sov han et par timer. Grunnet  min egen karantene, ventende på resultat var det ikke så mye jeg kunne gjøre annet enn å be mann  ta med noe magemiddel fra nærmeste vet

De ville gjerne se ham. Herlig.... jaja... alltids greit med en sjekk..

Konsultasjon skjedde på høytaler på mobilen, og det ble jo som det ble.. Men de ville nå ta noen prøver og sånn..

Jeg lot meg overtale, men tenkte at dette var litt voldsomt..------?? Det holdt med at hjerterøntgen var en nær framtidig plan liksom


Han skulle hentes sju. 

Så ringte vet igjen. De hadde funnet noe på røtgen ... en sten???? 

En vofferno???? Sten???

Da ble det straks verre. Ingen tegn til infeksjon, men ut måtte den. Via brekning.

Mannen ble litt fortvila :" også jeg som sa på vetkontoret at han kunne spise gråstein om han kunne, med så god apetitt som han har... "

Jeg ble storlig forundret da jeg så faenskapet..... Hvordan i huteste har han fått i seg den?? Hvorfor?? Når??

Han hadde vært sitt sjarmante jeg , bare snill og god... og det er han jo.. På flørtern med vetrinærdamer, der er han i sitt ess

For god for denne verden  iblant faktisk, men selv om han bare  er en 11 år gammel hannhund med defekt pumpe, så er han god for mange mil ennå...


 ( det er vel vanlig å bruke fyrstikkeske som måleenhet??)


Jepp muttern... detta var skikkelig dumt gjort...

Måtte love brutter og mor at sånt spiser vi ikke igien....


(Om noe  spør hvilken sten som er den dyreste i samlinga mi, så kan jeg svare nå...)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar