søndag 17. januar 2016

nattlige uvaner

Mack har mange feil.. intet er så spennende som det han får i nesa, trening eller tur, og han jokker på de som ikke tar igjen.

Men noe av det mest irriterende har vært når han på natta ( gjerne 3 kvarter før jeg skal opp, sånn at en virkelig havner i en lusen søvnfase  gjerne vil i buret sitt. Vi har lukka inn til stua, av ulike grunner, men især natteraid.

Så da skrapes det på døra, jeg våkner brått, selv om jeg ikke alltid vet hvem jeg er...
Det nytter ikke å få ham fra det, da blir jeg snart vekka igjen..

Så, opp av dyna, inn på stua, inn i buret, og så å rave tilbake til dyna...

.. eller ikke , for da kommer boffene... Innkallings boff..
"Boff!" pause "Boff!" pause "Boff!"

hvor lenge orker man det???
Så, jeg opp, og inn og et sint skarpt budskap om å holde fred..

Og da er det jo lett å sovne igjen..

Men her forleden natt fikk jeg et innfall. Jeg satte på lyset over kjøkkenbenken.
Da ble det stille.... og har vært det siden..

Er lille moffen mørkeredd??


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar