onsdag 15. oktober 2014

glad i meg?

Tenker at den dustegullige cavalieren min er virkelig glad i meg..
Etter at et teppe ble liggende på guvlet har det på en eller annen måte blitt dyttet og dratt, og rett og slett dandert i samme hjørne som hundesenga.
Mack sover som et sten-barn i den haugen. Kjempetungt.
Når jeg tråkker over ham om mårran løfter han knapt på øya.
Og likevel, før jeg får sukk for meg, så kommer han tassende ut til meg og legger seg på det harde badegulvet i stedet.
For jeg er jo der...
Er ikke det kjærlighet, så vet ikke jeg..
Ofre en god myk sengeplass for litt morgensamvær med meg

(Så får matfar og kinesern bare ligge der inne og purke liksom.)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar