Søndag formiddag var varm og god, så døren var oppe, Gutta var lufta og lekne og jeg var langt inni nettavisenes verden.
Så hører en det en ikke vil høre.. En nabo som høflig roper "hallo "gjennom åpen dør, og ingen hunder som varsler hennes ankomst... Det er dårlige nyheter , det er det det er..
og jada, de må ha skumpet borti gjerdet, og en hyssing må ha gitt etter og vips har en to stykk frie hunder i nabolaget.
Takket nabo, trev hundebånd, og prøvde å slå av filmen fra påkjørselen på Jessheim i hodet. For påkjørsel var det første som slo meg som det verste som kunne skje.
Og siden de løp i retning veien....
Glemte selvsagt mobilen min i farta, og ba mannen om å lukke terassedøra.. Ja jøss, liksom.. Nåå var det viktig..
Da jeg kom opp til krysset , og ingen jeg møtte hadde sett dem, så var jeg litt roligere.
Da hadde de ikke kommet dit. Da var det bare å tenke seg hvor de beste snuseflekkene var.
Og håpe de ikke hadde stukket langt avgårde. Pokkert Mack, det var nok han som leda ann det racet..Det er han som avgjør hvor langt de hadde kommet..
Men dette kan da ikke være en ulykkesdag?? En dag en mister hunder på.. Neeei..
Ved garasjen endte mysteriet. Mannen stod driv-svett med en sprellende Tardis på armen, og Mack med godt vridd nakkeskinn i neven. Ingen av dem skulle noen steder.
Naboungene fortalte at de "kom fra skogen" og mannen fikk pest fram at de hadde møtt på en nabodame med hund, og funnet ut at det var på tide å bli bedre kjent. Og selvsagt er dette ikke en av hilsehundene på feltet, men en liten stakkar som helst vil være i fred. Hva er oddsen liksom!! Akkurat den bikkja..%&%¤%&¤!!!!
Damen var ikke mye blid, og hadde gitt mannen min en real skyllebøtte.
"Båndtvang, uansvarlig,....." Ja, velfortjent, hadde garantert blitt ennå mer forbanna sjøl der og da...
Hadde vel gløda for å være ærlig.
Så, hva gjør man..
Får legge meg flatere enn asfalten neste gang vi møtes... Tar den kjefta en får.
Skaffer strips og snører til gjerdet.
En passer på, en lar det bare ikke skje igjen... En lar ikke hunder på terassen uten tilsyn, og en lytter etter lyder som skraping i gjerdet og unger som vil si hei. . Og blir det vokalisering, så får hundene komme inn. Å være ute er et privilegium.
En takker i alle fall sin skaper for at det gikk bra, og får ta dette som et bevis på at ingen av gutta mine er av den ubehagelige typen, sånn rent bortsett fra at enhver hund som kommer ubedt bort til dine er per deff ei møkkabikkje...Og det gjelder især om en har en hund som ikke liker andre tett innpå seg.. Mannen fikk med seg noe av møtet, og de var bare veldig veldig glade. for å gjøre dame og hund sitt bekjentskap.. Ikke at dama følte det sånn..
Den gamle tommelfingerregelen gjelder i allefall : Den som er ute med hund har størst sjanse for å finne bortløpne hunder.Har ikke tall på hvor mange jeg har plukka opp i min tid som hundeier..
Det var den ene gangen de to var på frifot i allefall... Aldri mer!
Veldig glad det gikk bra..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar