så smalt det!

Det måtte jo skje med en unghund på snart 11 måneder, med et fjortis attitude, kombinert med en rimelig lei hanncavalier på snart 4.

Må innrømme at jeg ikke fikk med meg hva som hendte, men at det dreide seg om at Mack ville ha heklateppet som hadde falt ned på gulvet, vs Tardis som bare måå fortelle hele verden at det er hans tyggebein ( ikke at noen bryr seg)  førte til at Mack nok følte trang til å gi beskjed. Sånt pleier å ta et par sekunder, men nå eskalerte det..

jeg ropte ( tabbe) klappa i hendene ( uten hell) og prøvde å dytte dem fra hverandre. ( hjalp  ikke)
Men så plutselig var det over. Men mye lyd ble det, selv om det selvsagt var bare det.
Stygt er det lell.. Ikke vet jeg hvem som begynte, og ikke så jeg vinneren, men like etterpå la Mack seg til på teppet med Tardis sitt tyggebein og virkelig b l i k k a, så det var som det skulle være.
Ingen skader, men litt rifter i kineserskinn er ikke mer enn venta

Mannen mente han så blikkkasting som tyda på mer bråk, men slik jeg så det var det over nå. Litt etter lå de begge på teppet, og Tardis koste seg med beinet sitt i fred og ro.

De hadde også heftig lek, men Tardis var mye mer forsiktig

Så, alt er som det skulle være, og at hannhunder krangler når minsten blir stor nok og terger nok, det er en naturlov.
Jeg kommer selvsagt aldri til å finne meg i det. Tardis skal overvåkes når han har bein, og Mack skal ha mat først, og kos først.

Det kommer nok til å skje igjen. Sånn er det å ha hund.