Det var øyeblikk da jeg kunne hengt opp lapp utenfor kinarestauranten : hund gis bort i dag...
det er bare så obvious at det jeg slet med og fikk løst med Henrik, det er til liten direkte erfaring med Mack.
Henrik hadde snuta i bakken, hang bak meg og hadde superkontakt,Andre hunder var totalt uten interesse.Det var bjeff når vi var hjemme og det ringte på eller det kom lyder som raketthyl eller torden,
Mack er den rake motsetning. Han vender oppmerksomheten utover , bortover, vekk fra meg.Han reagerer maximalt på andre hunder, piper og blokker, med mindre han er skikkelig i flow.Mennesker er heldigvis uinteressant, med mindre de tar kontakt.
Ble skikkelig sint da han for avgårde for å markere og finne ut av hvor hunden som passerte hadde vært, midt i treninga.
Men for all del , vi hadde vakre øyeblikk også. Når kontakten var der, så var den god.
Har til og med funnet starten på programmet vårt.
Det er en utfordring å lage et stramt program til så kort musikk...
Trente :
- bamse ( han går fort opp på to, eller klamrer seg til meg)
- plass/ heel ( både stille, og i bevegelse)
-Masse ro og kontakt. Masse
-plutselig har han tilsynelatende lært seg legge seg
-attack
- samt starten på programmet .
ikke gi seg Eirin, fortsette jobben.Det løsner snart..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar